UtropstegnTromsø Storm la inn protest etter kampen mot Ulriken den 30. januar der kampen ble avgjort etter en dommeravgjørelse i siste sekund. Protesten ble avslått av Norges Basketballforbund og klubben anker nå denne avgjørelsen. Se hele anken nedenfor.

Anke på avgjørelse av protest i kamp mellom Tromsø Storm og Ulriken Elite, 30. januar 2011

Innledning

Det vises til vår protest av 31. januar 2011 samt avgjørelse på denne protesten, datert 7. februar 2011.

Tromsø Storm har valgt å påanke avgjørelsen av 7. februar 2011, med bakgrunn i det vi mener er feil faktumforståelse i avgjørelsen, ettersom avgjørelsen ikke besvarer det sentrale spørsmål som vår protest reiser, men synes å basere seg på en feilaktig oppfatning av hva vi faktisk protesterer på.

Regelverket vi viser til er offisielle spilleregler for basketball, gyldig fra august 2010 med endringer og tolkninger gyldig fra september 2010, § 46, regler om dommernes oppgaver og myndighet. Vi mener den regelforståelse som ble lagt til grunn av dommerne under kampen var av en slik feilaktig art at vi mener dette har avgjørende betydning for dommernes opptreden i kampen, og sammenholdt med det dertilhørende bruddet på spillereglene mener vi dette danner tilstrekkelig grunnlag for at vår protest må tas til følge.

Sakens faktum:

Ulriken Elite fikk godkjent et siste skudd som sikret seier i kampen mot Tromsø Storm. Vi er av den oppfatning at dette skuddet ble utført etter at tiden på kampuret var gått ut og etter at lydsignalet koblet til kampuret lød. Umiddelbart etter dette forespurte Tromsø Storm om at situasjonen måtte sees på video og bedømmes deretter.

Kampdommerne uttrykte dermed det vi mener er en feilaktig regelforståelse, nemlig at de ikke lovlig kunne vurdere hendelsen basert på video fordi videoutstyret ikke var forhåndsgodkjent før kampen startet.

Det er denne regelforståelsen vi mener er feilaktig, nemlig hvorvidt dommeren har myndighet eller ikke til å treffe en slik avgjørelse i etterkant av kampstart. Avgjørelsen av 7. februar tilsier at dommerne kan treffe en slik avgjørelse underveis i kampen, akkurat slik vi hevder, men avgjørelsen besvarer ikke dette spørsmålet som en del av vår protest, men som argumentasjon for at dommerne kan unnlate å bruke video dersom de først er kjent med at video kan benyttes. Videre baserer avgjørelsen av 7. februar seg på det vi mener må være en feilaktig forståelse av faktum omkring dette når det vises til at dommerne i en tidligere situasjon i kampen bestemte seg for ikke å bruke video.

I vår protest av 31. januar 2011 fremgår det at dommerne overfor Tromsø Storm anførte at de ikke lovlig kunne benytte video til å avgjøre situasjonen med kampens siste skudd. Dette er også grunnen til at dommerne valgte å ikke bruke video for å bedømme den forutgående situasjonen som det vises til i avgjørelsen av 7. februar. Det ble aldri tatt noen faktisk avgjørelse om ikke å bruke videoopptak (eksempelvis fordi utstyret ikke holdt mål) for å avgjøre situasjonen tidligere i kampen, igjen fordi dommerne feilaktig trodde at de ikke kunne treffe en slik avgjørelse om å bruke video etter at kampen var igang. Den feilaktige regelenvendelsen som vi protesterer på er altså hvorvidt dommerne kan eller ikke kan velge å bruke video etter at kampen er satt igang.

Regelforståelse:

Av ordlyden § 46.12 i de offisielle reglene for basketball fremgår det at førstedommeren frem til han skriver under på kampskjemaet, skal anses for å være autorisert til å godkjenne og benytte teknisk utstyr for å avgjøre om det siste skuddforsøket ble sluppet før sluttsignalet. Vi mener derfor at dommernes regelforståelse i denne situasjonen var feilaktig og at videoopptaket kunne vært benyttet.

Av de offisielle tolkningene av den aktuelle regel fremgår det uttrykkelig at forespørsel om å bruke videoutstyr må gjøres før starten på kommende periode (dersom skuddet hadde kommet på slutten av en tidlig periode) eller før dommeren har signert kampskjemaet, dersom skuddet kommer i siste periode. I eksemplene i tolkningen er det beskrevet en situasjon akkurat som den som oppstod i vår sak, nemlig at Tromsøs lagleder anmodet om bruk av videobedømming i en situasjon der dommerne var usikre, og av den offsielle regeltolkningen fremgår det at i slike tilfeller skal forespørselen etterkommes.

Øvrige anførsler

Videre vil Tromsø Storm anføre at det aldri noensinne har blitt gitt tilbakemelding til oss om at vårt videoutstyr ikke holder mål til å bli anvendt til å avgjøre slike situasjoner, og vi antar at dersom dommerne utfører sine plikter til å undersøke teknisk utstyr på forhånd og kommer til at noe av det tekniske utstyret ikke holder mål, så vil Tromsø Storm som arrangør bli gjort oppmerksom på dette på forhånd, og ikke at dette blir avvist i etterkant, når faktiske situasjoner oppstår.

Tromsø Storm som arrangør vil alltid søke å holde den nødvendige standard på teknisk utstyr som anses nødvendig for å tilfredsstille de krav som stilles. På samme måte som vi som arrangør legger til grunn at våre kurver har korrekt høyde og vår baneoppmerking er korrekt, når vi ikke får indikasjoner på noe annet fra kampdommer, antar vi også at vårt videoutstyr holder nødvendig standard til bruk for å avgjøre kampavgjørende situasjoner som dette. Tromsø Storm har over 10 års erfaring som kamparrangør med videofilming og har aldri fått tilbakemelding fra kampdommer om at vårt videoutstyr ikke kan benyttes slik, før det faktisk ble behov for en faktisk vurdering av en aktuell situasjon, og da forstås reglene plutselig slik at utstyret skulle vært forhåndsgodkjent.

Vår oppfatning er at videoutstyret kunne og skulle vært godkjent, med den konsekvens at avgjørelsen av hvorvidt kampens siste skudd ble tatt tidsnok eller ikke ville blitt omgjort, ettersom videomaterialet klart indikerer at skuddet ikke er utført når sluttsignalet lyder.

Når det anføres i avgjørelsen av 7. februar at video-/bildebevis ikke er godkjent som bevis i protestsaker, så ber vi om at det angis hvor dette fremkommer av spillereglene. Videre understreker dette at avgjørelsen ikke besvarer det vi faktisk protesterer på, som ikke har noe å gjøre med hva som fremkommer av video og bilder, men hvorvidt video og bilder kunne vært vurdert underveis i kampen med muligheten for annet utfall.

Videre når det anføres at det er lydsignalet som avgjør om kampen er avsluttet eller ikke, så er det slik at video/bilde-materialet som foreligger viser at kampuret over kurven viser en rød prikk. Denne prikken dukker opp samtidig med lydsignalet og materialet indikerer at denne prikken er oppe og lydsignalet går før skuddet går. Sekretariatet ble også forespurt av dommerne og svarte som sant var at tiden var ute. Den ene av dommerne har i ettertid fortalt at de ikke kunne stole på tidtakers svar vedrørende lysignalet og skuddet da han var et hjemmesekreteriat. Hvis dette er dommernes holdninger og oppfatning så har man et stort problem ved avvikling av kamper i Norge, uansett idrett! Her må man selvsagt stole på hva som arrangøren sier. Vi kan faktisk vise til to andre liknende episoder de siste årene, og som begge gikk i mot nettopp oss som hjemmelag!

Når man i dommernes redegjørelse etter kampen anfører at man faktisk har vurdert hvorvidt videoutstyret kunne benyttes og kommet til at dette ikke kunne gjøres fordi tilgangen til utstyret var vanskelig, så har vi vanskelig for å tro at dette er riktig. Hele diskusjonen etter kampen handlet nemlig om hvorvidt dommerne overhode var berettiget til å bruke videoopptaket, noe som naturligvis ville vært en helt meningsløs diskusjon dersom dommerne underveis i kampen faktisk mente at de var berettiget til å vurdere video, men kom til at utstyret ikke var bra eller enkelt nok tilgjengelig til at man ville det.

Påstandene om at utstyret er plassert slik at det er vanskelig tilgjengelig fremstår for oss som et svært lettvint argument for å slippe unna hele diskusjonen, rett og slett fordi disse påstandene aldri har blitt presentert overfor Tromsø Storm som arrangør, og det har aldri blitt signalisert at utstyrets plassering skulle tilsi at det ikke kunne brukes til videobedømming. Dommerne har aldri forespurt sekretariatet om mulighetene for å få bildet vist på annen skjerm utenfor stillaskonstruksjonen der kameraet befinner seg, hvorvidt ledningen til skjermen er lang nok til at dommerne slapp å gå de tre trinnene opp til kameraet, eller hvilke muligheter som lå i utstyret med tanke på frem og tilbakespilling. Dette må også være en del av hoveddommerens plikter å undersøke sammen med arrangøren som en del av gjennomgangen av det kamptekniske materiellet før kampstart.

På denne bakgrunnen fremstår dommernes argumentasjon som en oppkonstruert unnskyldning for ikke å benytte videoen, i etterpåklokskapens lys når dommerne har sett videoopptaket og innsett sin feil, en feil de også innrømmer i sin forklaring. Påstandene om at situasjonen er vanskelig å bedømme selv på video faller på sin egen urimelighet, når dommeren samtidig forteller at man har sett på videoen flere ganger og falt ned på at man har gjort feil. Vi må kunne legge til grunn at dersom videoen først hadde blitt vurdert, ville man tatt seg nødvendig tid til å komme til korrekt avgjørelse i en kampavgjørende situasjon.

Hva angår anførsler i Ulriken Elites skriv i sakens anledning, så kjenner ikke Ulriken Elite til hvordan vårt tekniske utstyr fungerer. Alle klokker er synkronisert, slik at Ulriken Elites argumentasjon angående tid, lydsignal og video/bilder er ukorrekt. Når det gjelder anførslene knyttet til gjennomgang av videoen i forbindelse med Ulrikens scoring i slutten av den tidligere perioden, så understreker det faktum at videoen ikke ble gjennomgått vårt poeng, nemlig at dommerne ikke trodde de hadde anledning til å foreta en slik gjennomgang, og derfor unnlot de å gjøre det. Informasjon om at dommerne skal ha valgt å ikke bruke videobedømmelse midtveis i kampen har aldri kommet arrangørstaben, eller lagledelsen til noen av lagene for øret. Det eneste man har fått høre er at dommerne mente de ikke hadde anledning etter reglene til å gjøre dette.

Oppsummering

Slik det står seg nå er situasjonen den at man aldri med sikkerhet kan være trygg på å få en korrekt avgjørelse, selv om man har videoopptak av situasjonen, dersom det skal være slik at dommerne feilaktig går rundt og tror at de ikke lovlig kan se på opptaket. Det er dette vi ønsker å få avklart, for som det anføres i avgjørelsen av 7. februar, videoopptak kan ikke brukes i protestsaker, noe som i og for seg er en spesiell vurdering som krever nærmere begrunnelse som etterspurt.

I herværende sak har dommerne etter kampslutt innrømmet at deres avgjørelse var feilaktig når de etterpå har fått se det tilgjengelige materialet. Dette er naturligvis ikke en ønskelig situasjon, og dette kunne vært unngått dersom dommerne hadde vært inneforstått med at de lovlig kunne vurdere videomaterialet underveis i kampen. Slik situasjonen står nå kan denne feilaktige oppfatningen faktisk avgjøre medaljekampen i grunnserien og hjemmebanefordelen i sluttspillet.

For oss i Tromsø Storm som ønsker å levere best mulige opplevelser til våre tilhengere er det synd at slike misoppfatninger skal gå utover rettferdigheten i idretten vi bedriver, og når det også kan få betydelige økonomiske konsekvenser for oss i form av tapte inntekter, er det særlig viktig for oss å få klarhet i dette.

Det synes klart at om regelverket hadde blitt fulgt korrekt, og dommerne hadde vurdert videoen ville resultatet i den aktuelle kampen blitt et annet. Spillerne, dommerne og tilskuerne vet at feil seierherre ble utropt i kampen ettersom video/bildematerialet har blitt publisert. Vi vil derfor appellere til rettferdighet og god idrettsånd når vi ber om at resultatet omgjøres eller at det blir satt opp omkamp for å kåre riktig vinner. Vi ber også om at samtlige dommere gjøres kjent med muligheten de har for å vurdere videoopptak underveis i kampen, og vil henstille dommere og arrangører om å avklare bruk av video på hver enkelt arena, slik at vi unngår slike uklarheter i fremtiden.