(Tromsø Storm–Frøya 69-86)
Det er en utrolig dårlig kombinasjon: Laget i ditt hjerte, laget du heier på eller laget du er ansvarlig for, presterer årsverste i 35 minutter. Samtidig er tribunene fulle av positive folk som har valgt å bruke ettermiddagen på basketball: Årsbeste fremmøte!
Sorry! Beklager! Dette var kort og godt ikke bra nok fra vår side. Dere fortjener bedre.
Og det gjør vel egentlig vi også om jeg skal være ærlig. Vi gjør faktisk det vi kan for å prestere best mulig når det gjelder. Men ingen bør være overrasket om motstanderen tenker eksakt det samme. For eksempel Frøya som ble ydmyket av Bærum på fredag.
Denne eliteserien er snodig. Lag går fra det enestående til det helt middelmådige, eller omvendt. Noen har fortalt meg at vi skjøt 12% fra 3-poengsdistanse før pause i dag. Det er jo nesten ikke til å tro, men forklarer i så fall hvorfor vi lå bak i protokollen.
Følelsen av at ingenting funker er ganske håpløs: Uansett hvem du setter inn, ser det ut til at det er en dårlig dag, mens motstanderen treffer på alt. Tilsynelatende.
Bak meg, på tribunen, satt gode venner fra Frelsesarmeen i Tromsø. Klare for å heie. Klare for å se oss prestere. Men selv ikke denne gjengen kunne frelse oss fra det vonde på banen.
I et litt videre perspektiv er det ikke fullt så galt. Som allerede nevnt; dette er en serie der alle slår alle. Der potensielt gode lag går på uventede blemmer, og der underdogs plutselig får til noe. Vi styrer stadig vekk mot et sluttspill, tror vi. Og vi skal gjøre alt vi kan for å gi oss selv et best mulig utgangspunkt.
Det hadde vært innmari hyggelig om dere kommer også om 14 dager. Da møter vi Bærum i Tromsøhallen før vi går inn i juleferie.
Takk for at dere var med oss i dag!!
PålB.