Aslak SmalåsDa var enda en sesong over for Tromsø Storm. En sesong full av oppturer og nedturer, på alle måter en utrolig begivenhetsrik sesong. Sesongen startet godt og med kun norske og «lokale» spillere, beit vi godt ifra oss så lenge Hani var tilgjengelig for spill. Han fikk oppfylt drømmen sin og reiste til Marokko for å prøve et år som helprofesjonell basketspiller, dette unnet vi alle han. Uten Hani, med Johannes fortsatt skadet og Henrik kun tilgjengelig for kamper, slet resten av oss med å tilpasse oss og å vinne basketballkamper. Vi var rett og slett ikke gode nok i en liga som jeg mener er mye bedre enn den har vært på mange, mange år. De aller fleste andre lag har i år hatt både en, to og tre utenlandske helprofesjonelle spillere. Det ble snakk om nedrykk og krisestemning, selv om vi spillere ikke følte det på den måten. Jeg er sikker på at vi ikke hadde rykket ned selv uten forsterkninger fra det store utland. Så kom det flere tidlige julegaver i form av sponsormidler og pengegaver inn til klubben, optimismen om at det fortsatt var liv laga å drive basketballklubb i Tromsø var igjen tilstede. Dette muliggjorde også å hente inn forsterkninger. Først kom Shawntez inn, og resten av oss måtte igjen tilpasse oss en ny situasjon, noe som jeg mener vi brukte for lang tid på å gjøre. Vi slet fortsatt med å avgjøre kamper til vår fordel, selv også etter at Johannes var tilbake fra skade. Etter jul fikk vi også på plass Keon, og med hans erfaring og dyktighet var vi plutselig på høyde med de andre lagene i ligaen. Men igjen var situasjonen slik at vi måtte tilpasse oss en ny spiller og å få han inn i vår måte å tenke på, selv om dette gikk raskere med Keon siden han har vært her tidligere. Vi fikk også rundt juletider skader på unge og fremadstormende spillere (Simon, Juozas, Tord og Kristian), som selvfølgelig for deres utvikling og for oss som lag var leit. Etter at Keon kom vant vi langt flere kamper enn vi tapte og vi følte virkelig at vi kunne konkurrere med alle lagene i ligaen. For de av oss som har vært her hele sesongen har det vært utfordrende og tilpasse seg alle forandringene som har skjedd gjennom sesongen, men føler vi har gjort vårt beste. Er for eksempel veldig imponert over harstadværingen, Aron, som har tatt nivået utrolig fort og har storspilt hele sesongen. Simen jobber utrettelig og har tatt store steg etter at han har blitt satset på, til tross for lit skadetrøbbel i løpet av sesongen, og bidrar stort til at vi som lag er konkurransedyktig. Anders er den spilleren jeg er mest glad for er på mitt lag og ikke et annet lag i basket-Norge, spesielt de defensive egenskapene hans er virkelig rå. Johannes har nok det største talentet og potensialet av alle, håper han får være skadefri slik at vi virkelig får se hva han kan. Henrik er kanskje vår (per i dag) beste lokale spiller, talentet er der, han er atletisk og egentlig bygd for basketball i tillegg til at han er smart på basketbanen. Hvis resten av ungguttene står på og trener masse gjennom sommeren er det enda flere som kommer til å bidra stort til neste år. Vil takke Shawntez og Keon for alt de har bidratt med både på og utenfor banen, og vi vet at disse atletiske amerikanerne er viktig for å lage show og trekke tilskuere til Tromsøhallen, i tillegg til at de er utrolig viktige for at vi skal kunne kjempe om seiere. Vil også rette en stor takk til Coach Kenneth Webb, som igjen har ledet laget godt gjennom sesongen og vi vet at han gjør alt i sin makt for at vi i lag skal lykkes. Jacob har kommet inn som assistenttrener på hjemmekampene, noe som jeg mener har vært veldig bra. Vi har i år igjen hatt med vår Team Manager Eystein på borteturer, han ordner det meste slik at vi skal slippe å tenke på annet enn å spille kamp/er når vi er ute og reiser. I tillegg til at han bidrar med godt humør og trivelig selskap. Jeg setter stor pris på dere alle, og dette er den viktigste grunnen til at jeg har vært en del av Tromsø Storm i 11 sesonger nå. Det endte som i fjor med at Kongsberg ble for sterke, de var rett og slett litt bedre enn oss. I hjemmekampen vår kjempet vi med nebb og klør og gav dem kamp hele veien. Det er noe av det vi er flinkest til, jobber hardt hele tiden for hverandre og aldri gi opp.

Vil benytte anledningen til å takke alle de frivillige i og rundt Tromsø Storm. Vi som spillere setter umåtelig pris på alle de dugnadstimer som utgjør grunnlaget for at Tromsø Storm kan bedrive idrett på toppen av norsk basketball år etter år. Bare det å få gjennomført en hjemmekamp krever utrolig mye frivillig innsats. Først skal gulvet legges (!) (ja, parkettgulvet som vi spiller hver hjemmekamp på må legges sammen som et puslespill), og dette tar gjerne 3-4 timer for 10-12 personer. Tungt fysisk arbeid med et parkettgulv som virkelig begynner å bli slitent og trenger sårt å bli byttet ut. I tillegg til en fast dugnadsgjeng, vet jeg at bidragene fra Tromsø Storm Ungdom-gjengen er uvurderlig på dette punktet. Etter at gulvet er lagt må lys, lyd, storskjerm, tribuner, reklameplakater, bannere, bord, stoler, kiosk, basketkurver og tidtakingsutstyr klargjøres til kamp. Dette involverer en god del faste frivillige som står på flere timer før hver kamp. Deretter skal kampen gjennomføres med de faste oppgavene som skal til for å lage et godt produkt for tilskuerne og en profesjonell utført basketballkamp. Musikk, speaker, storskjerm, moppere, frisbee-selgere, kiosk- og billettarbeidere og alle de som sitter i sekretariatet hver eneste kamp hele vinteren gjør en utrolig god jobb, og er den største grunnen til at vi har et av de desidert beste basketproduktene i hele Norge. Etter at kampen er avsluttet og Tromsø Storm forhåpentligvis har vunnet, skal hele arenaen pakkes ned igjen. Selv om vi i Tromsø Storm faktisk er nødt til å «bygge» hjemmebanen vårs før hver kamp, er jeg mest imponert over hvordan selve arrangementet blir gjennomført like solid, tiltalende og profesjonelt hver eneste gang. Dette er nok også grunnen til at så mange tilskuere velger å ta turen opp til Tromsøhallen når det nærmer seg basketkamp. I år igjen var vi, sammen med Kongsberg, helt overlegen i basketligaen når det gjelder tilskuertall. Det er nesten rart at lag fra store byer som Oslo og Bergen ikke klarer å trekke flere folk på sine hjemmekamper enn det de gjør. Igjen, det den frivillige gjengen i og rundt Tromsø Storm får til, er unikt og noe vi spillere verdsetter virkelig høyt. Her har jeg med vilje ikke nevnt noen navn, det burde jeg sikkert ha gjort, men er redd for at jeg kunne komme til å glemme noen. Vi og dere selv vet veldig godt hvem dere er. Det er også for å hylle alle disse menneskene jeg har valgt å skrive noen ord. Tusen takk!

Fremtiden til Tromsø Storm ser meget lys ut. Klubben, takket være noen viktige sponsorer og pengegaver, har slettet all gjeld og kontoen står i pluss når neste sesong skal begynne. Dette er fantastisk og har vel ikke skjedd på mange år. Med andre ord et veldig godt utgangspunkt. Det jeg tror er vil være viktig for Tromsø Storm i fremtiden er at man fortsetter satsingen på lokale talenter fra Nord-Norge. Man har tidligere forsøkt å hente hjem kongepokalen ved å hente norske spillere fra andre steder i Norge, betale dem relativt mye, for å heve nivået på laget uten å tenke særlig langsiktig. Ikke er dette økonomisk bærekraftig over tid, og med få unntak har disse spillerne, som har gjort en bra jobb mens de har vært her, forsvunnet like fort som de kom. Jeg har mye større tro på den linjen klubben har lagt seg på de siste sesongene, la unge nord norske spillere få lov til å utvikle seg på aller høyeste nivå i norsk basketball. Ha trua på at de skal bli gode nok, gi dem nok muligheter til å skinne, gi dem selvtillit og trygghet ved at de vet at de skal satses på. Dette skaper motivasjon, engasjement og «ståpåvilje» for alle unge basketspillere som ser at det er mulig å bli en viktig brikke i Tromsø Storm. Bare se på de nord norske spillerne som har fått flest minutter på parketten i år. Vi har to 19 åringer som har startet de fleste kampene siden jul. I tillegg har vi en på 22 , en på 24 og en på 25 år, foruten gamlingen (meg selv) på snart 29 år. Og bak dem kommer det en hel gjeng med ungdom som ser at det er mulig å kjempe i basketligaen med en lokal profil. Dette gjør meg stolt og absolutt noe jeg mener Tromsø Storm skal fortsette med. Neste sesong kommer forhåpentligvis Hani også hjem og tar et par år til i Storm-trøya. I tillegg håper jeg flere av de som valgte å ikke spille i år får tilbake gleden ved basketball og har lyst til å være med igjen, det er veldig viktig for basketballen i Tromsø.

Det finnes også en del utfordringer som vi i lag må ta tak i fremover. Det som jeg mener haster mest er at de unge basketspillerne som akkurat ikke er gode nok til å få spilletid for A-laget, trenger kamptrening og kamperfaring for å utvikle seg, noe de ikke får i tilstrekkelig grad i dag. Hvis ikke dette kommer på plass, faller disse spillerne fra, enten flytter de andre plasser for å satse på basket i et større miljø eller så slutter de pga. manglende motivasjon og spilleglede. Her synes jeg at Tromsø Storm, Varden og Tromsø Storm Ungdom kan bli flinkere til å få til noe sammen. Den nord norske profilen er på vei tilbake i Tromsø Storm, men skal dette opprettholdes trenger vi et godt samarbeid på tvers av klubbene i basket-Tromsø, men også med andre klubber rundt omkring i Nord-Norge. Hallsituasjonen er kanskje ikke noe vi kan gjøre noe med alene, men for en enorm glede det hadde vært om vi kunne trene og spille i en hall som er på nivå med alle de andre hallene vi møter rundt omkring i Norge.

Til slutt vil jeg takke alle sponsorer og andre bidragsytere, og ikke minst må jeg få lov til å takke alle de fantastiske supporterne som stiller opp på kampene våre, både de i Tromsøhallen, men også de som følger oss på bortekampene. Dere vet virkelig hvordan man lager god stemning. Tusen takk for støtten, det er dere som gjør at vi gleder oss til hver eneste kamp.

Let’s Go, Storm!

Kaptein, Tromsø Storm
Aslak Smalås