Tromsø Storm

Tromsø Storm startet sesongen med seier over Ammerud sist søndag. Vi fortsetter å presentere spillerene i årets Storm-stall – i dag er det vår kjære svenkse Olle Welander;

#33 Olle Filip Welander
Guard, 195 cm, 21 år

Olle har hatt helt andre ambisjoner enn å spille elitebasket i Norge. Han ønsket å finne en plass på et ligalag i den svenske ligaen som fortsatt har kommet et godt stykke lenger enn vi har i Norge. Og, han var klar for å forfølge en collegedrøm.  Men Covid-19 har snudd det meste på hodet, og verken Storm eller Olle visste altfor mye om hverandre da han valgte å flytte til Tromsø i fjor.  Det ble et vellykket møte – Olle ble tatt imot med åpne armer og med en soleklar plass på laget. Han har «koll» på det meste av hva Tromsø har å by på, men mørketiden har han fortsatt ikke helt funnet ut av. Olle er verbal, han er intens og han er drevet av en ustoppelig lyst til å bli stadig bedre. En tvers gjennom solid kar som er selve definisjonen på “leading by example”. Da laget kom hjem fra forsesongsturneringen i Bergen, skjønte Olle at et eller annet ikke var som det skulle. Han var utmattet på en måte han ikke hadde kjent før. På UNN ble det fastslått at han har diabetes 1, og må forholde seg til et strengt kosthold og insulinregime resten av livet. En life changer.  Kjenner vi Olle rett kommer han til å takle det aldeles enestående.

En drømmehelg UTEN  basketball:
En drömhelg för mig utan basket skulle innebära att äta god mat och spendera kvalitetstid med min familj och vänner, göra någon rolig aktivitet som till exempel minigolf eller paddel. Samt att koppla av och kolla på någon bra film eller serie med lite goda snacks till.

En drømmehelg MED  basketball:
En drömhelg med basket för mig är just nu bara att kunna vara ute på plan igen med alla mina lagkamrater och kunna spela basket. Hade varit extra kul om det är en jämn match som är lite back and forth och att man sätter ett tufft skott som avgör matchen. Det hade varit kul!

Norsk basketball – hva inspirerer deg:
Det som inspirerar mig är alla mina lagkamrater, coacher, fans och de som jobbar för klubben. De pushar mig att träna hårdare och försöka bli bättre för varje dag.

Norsk basketball – hva frustrerer deg:
Det som frustrerar mig är med norsk basket framför allt här uppe i Nord-Norge är bristen på hallar och möjlighet att kunna spela basket när man vill.

Tromsø Storm spilte årets første kamp i dag i Tromsøhallen. Ammerud fra Oslo var gjester. Storm manglet flere spillere men det skulle vise seg å ikke bety noe. Guttan tok føringen tidlig i kampen og mer eller mindre avgjorde den i starten av andre periode. Storm ledet 15-11 etter de første ti minuttene og scoret de 16 første poengene i andre periode til en ledelse 31-11. Det ble til slutt seier 80-71 foran nesten 500 tilskuere. En god start med andre ord. Nedenfor kommer noen betraktninger fra trener Pål Berg;

Severdige kamper skal inneholde litt av hvert.  I serieåpningen var vi tidvis gode, av og til ganske dårlige, men aldri så galt at det ble stygge sifre av det. 71 poeng bakover? Tja – ganske bra, men det kunne vært bedre.  80 poeng offensivt? Greit nok, men vi kan gjøre dette mye bedre. Vi hadde spilt i 14 minutter, og vi hadde klart å holde Ammerud til fattige 11 poeng.  Der og da, på 31-11,  så det mer enn komfortabelt ut. Skulle vi rett og slett cruise inn til en overbevisende seier i serieåpningen? Men fullt så enkelt kommer man ikke til poengene i Firi-ligaen. De fleste lag har helt andre planer enn å bli filleristet av motstanderen. Så også Ammerud. Det straffer seg som regel å senke skuldrene, og la en slags selvtilfredshet komme snikende. I tillegg lot vi også amerikanske Amos Harris komme snikende… Plutselig fantes det ikke en distanse han ikke ville fyre fra, og 54% fra 3 poengs-linjen er ganske uhørt. 30 poeng totalt forteller om en kar vi ikke fikk skikkelig has på.

Og en «ulykke» kommer sjelden alene. Vi nærmet oss halvspilt 3.periode da Rasheed Worrell måtte forlate banen – og også hallen.  Reglene er ganske klare på at det ikke er anledning til å klappe i hendene når spillere skyter; det er en uønsket distraksjon. Det betyr T (teknisk foul) i boka, og når du har fått to T’er for samme forseelse får du ikke være til stede lenger. Man lærer så lenge man lever, i hvert fall amerikanske spillere i sin første kamp i Norge. Plutselig er en del regler og tolkninger litt annerledes enn der de kommer fra. Med vår lange liste av skadede tometersmenn, er det spillere som Henrik Lange som må tre inn i rollen som «big».  Det hjalp ikke stort at Henrik måtte forlate banen noen minutter senere. Dermed ble kampen jevnere enn den kunne og burde blitt. Moro for publikum, litt svett for oss andre. Og det er da det er fint å ha «importer» fra Harstad som ikke klapper for andres skudd, men som heller fyrer dem selv:  Aron Finstad reddet oss med klokkerene treff fra langtvekkistan.

Om det er noe å lære av dette?  Ja, ganske mye. Det er faktisk ikke over før det er over. Men det viktigste er uansett seier i åpningskampen. Masse gode prestasjoner, men også en raus porsjon av ting som bør bli bedre. Omtrent slik bør en serieåpning være. Så blir det tøffere tak neste helg i Bergen der Frøya og Fyllingen venter på oss.

Vi registrerer at mange hadde funnet veien til Tromsøhallen i dag. For spillerne er det usigelig tilfredsstillende å spille for publikum igjen. Takk for at dere er med oss!!

Pål B.

Se statistikk fra kampen her.

Tromsø Storm har første kamp søndag 26. september hjemme i Tromsøhallen mot Ammerud. Vi vil presentere spillerene i årets Storm-stall fremover mot første kamp – i dag er det den andre av harstadværingenene Preben Strende;

#13 Preben Strende
Guard, 185 cm, 21 år

Preben er en av to med røtter i Harstad, og skulle nok gjerne sett at Harstad Vikings-prosjektet hadde holdt ut enda noen år. Og når Prebens drømmehelg omfatter NM-finale for Harstad er det til å forstå: I BLNO var det lite som kunne måle seg med stemningen i Harstadhallen, og temperaturen var høy når Tromsø møtte Harstad. Preben er fortsatt en av “unggutta”, og flyttet nordover for å finne utdannelse og basketballkarriere. For Storm føyer han seg inn i rekken av gode og villige skyttere.

En drømmehelg UTEN basketball:
En perfekt helg uten basketball ville vært hyttetur med gutta med pilsing, grilling, FIFA og god stemning. Dagen derpå tilbringes med kjæreste og familie med brettspill.

En drømmehelg UTEN basketball:
 En perfekt helg med basketball må jo være å spille finalekamp for Harstad Vikings!

Norsk basketball – hva inspirerer deg?
Godt samhold og gode lagkamerater

Norsk basketball – hva frustrerer deg?
Dårlige haller og gulv!

Tromsø Storm har første kamp søndag 26. september hjemme i Tromsøhallen mot Ammerud. Vi vil presentere spillerene i årets Storm-stall fremover mot første kamp – i dag er det en av harstadværingene og en av våre storskyttere Aron Nielsen Finstad;

#12 Aron Nielsen Finstad
Guard, 189 cm, 23 år

Av og til kan en Storm-trening fortone seg som et Landsskytterstevne; det paffes fra alle mulige og umulige posisjoner. Da kan det godt være Aron som har ladet skuddarmen, og han er en av skytterne som på gode dager treffer innertier på alt.  Han er spilleren som trenger liten plass og lite tid for å få av gårde et skudd. Aron er opprinnelig fra Harstad, men drømmen om BLNO-spill for Harstad Vikings ble aldri til virkelighet. Nå er han ferdig med studier, men har likevel valgt å bli i Storm enda en sesong.  Med fire år i norsk elite er han snart for veteran å regne. Aron er en usedvanlig lydhør og coachable type.

En drømmehelg UTEN basketball:
Det ville nok vært campingtur med familie og venner. Superfint vær, sol og 25 grader. Grilling den ene dagen og ut på restaurant å spise en god middag neste dag. Go cart-kjøring og paintball med hele gjengen!

En drømmehelg MED basketball:
For meg ville det vært å spille NM-finale. Siste og avgjørende kamp i best av 5 serie slik ligaen hadde det før. På hjemmebane. 4000 tilskuere som står og heier. Jevn kamp som vi vinner i sluttminuttene, og jubelen braker løs!

Norsk basketball – hva inspirerer deg?
Det å se at det er økende interesse for basketball i Norge. I tillegg er det kult å være en del av et lag som jobber sammen for å nå så langt som mulig.

Norsk basketball – hva frustrerer deg?
Kvaliteten på hallene og fasilitetene i mesteparten av landet for dårlige.

Tromsø Storm har første kamp søndag 26. september hjemme i Tromsøhallen mot Ammerud. Vi vil presentere spillerene i årets Storm-stall fremover mot første kamp – i dag er det en av våre storskyttere Marcus Wynn;

#23 Marcus Wynn
Guard, 190 cm, 27 år

Noen spillere kan litt av alt, andre har spisskompetanse. Og, som du kan lese litt lenger ned: Marcus har brukt mye tid på å utvikle skuddteknikken sin. Dermed er han også den som plutselig stopper og popper 3’ere med den største selvfølgelighet, og også treffsikkerhet. Som for eksempel da han scoret 30 poeng (8/11 3’ere) i seier over Centrum i 2019. Marcus er en av disse Storm-veteranene i 20-årene som tilsynelatende alltid har vært her, og er et produkt av talentutvikling i klubben. Men i 2015 stakk han til USA i tre år. I Minnesota fikk han smaken på amerikansk tilnærming til basketball, og legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett at norske utøvere og norsk basketball lærte ett og annet av amerikansk tilnærming til idrett.

En drømmehelg UTEN  basketball:
Etter en uke med treninger, jobb og studier er endelig fredagen her og helgefølelsen kommer snikende på. Frihelg. Smaker nesten litt rart, er ikke så vant med det lengre. Kommer hjem til ferdiglaget middag min kjære har stelt i stand. Det er Greater Omaha steak på menyen, og vi starter helga med å slappe av til en god film. Etter filmen trekker jeg meg tilbake på kontoret og tar noen runder Warzone for å koble av og samtidig på litt off-court sosialt påfyll. Etter et par timer begynner øyelokkene å kjennes tyngre ut, aimen blir dårligere. Slår av og kryper under dyna. Det går noen minutter så er jeg langt på vei inn i et mylder av drømmeverdener. Våkner uthvilt sent på dagen. Ingenting er som fri til å dra seg på morgenen for et vaskeekte B-menneske. Kan kjenne lukten av nytraktet kaffe. Stabler kroppen på beina og lar nesen lukte seg frem i mørket. Det er strålende sol og jeg setter meg ute på altanen med første kaffekopp i hånda. Ingen kommunikasjon før jeg er halvveis nedi kopp nummer to. Nå er hjernen omsider også våken. Vi starter dagen med å gå en lang fjelltur i høstsola. Lufta er usedvanlig frisk, samtidig som solas siste stråler gjør en fabelaktig jobb. Snakker om stort og smått mens vi trekker inn duften av høst og de forandringer den bringer med seg. Heldigvis er dette en drømmehelg i rette forstand, så når vi kommer hjem er det bare å knipse seg ut av landet, nærmere bestemt til Alicante hvor leiligheten står klar til oss. Middagen inntas på stranda til et maleri av en solnedgang før vi avslutter kvelden med en spasertur langs havna. Søndag. Våkner til eksotisk fuglekvitter og deilig aircondition. Frokosten består av spanske spekeskinker, frukt fra nærområdet og deilig, svart kaffe. I dag er det bading, tivoli og utforsking på planen. Rusler rett ned på stranda etter frokost og tar en forfriskende dukkert i asurblått hav. Sanda er kritthvit og kjennes behagelig under tærne. Vi drar på tivoli. Her skal det berg- og dalbanes, det skal vinnes søte bamser, det skal flys, det skal spises altfor søtt godteri og det skal sikkert spys litt på slutten av dagen. Senere skal jeg knipse oss hjem og gjøre meg klar for en ny uke med trening og forpliktelser. Håper det blir en stund til neste frihelg, så man får slappet av litt.

En drømmehelg MED  basketball:
Etter en lang basketsesong med opp og nedturer, tapsrekker og winning streaks, skader og bemerkelsesverdige prestasjoner fra uante spillere, er sesongen nesten over. To bortekamper gjenstår før sluttspillet begynner; Bærum og Gimle. Én helg, to kamper. Vi tar det tidligste flyet til til Oslo, somler oss til 3 leiebiler, Anders spiser 3 bananer og en Skyr og vi kjører avgårde til hotellet. Kampen går ekstremt bra, vi leder med 20 gjennom hele kampen, fordi alt går bra på banen og fordi dette er en drømmehelg. Etter kampen er stemningen på topp fordi Omar hadde fire in-game dunker, mye kontakt, og ja – and 1. Vi kjører forundret tilbake til flyplassen. Omars prestasjoner har vakt oppsikt. Han får 65 000 nye følgere på Instagram; kjendisene følger ham: Barack Obama, Drew Barrymore, Lil Nas x, Erna Solberg og Matt Damon. Vi lander i Bergen der VG, TV2 og NRK har lært seg alt om basket på 1 time og står klar for å spørre han ut om prestasjonen i Oslo. Vi kommer oss endelig på kamp men tilskuerne blir holdt tilbake, Omar er en sensasjon. Høyrehåndne hans er sliten etter autografskrivning og håndhilsning (han er dobbelvaksinert). Vi vinner enkelt med 15 poeng. Ingenting spektakulært skjedde i denne kampen, men Omar-insanity fortsetter. Nye følgere på Instagram – ett navn står ut; Rickard Gustafson. “Hvem er det?” Tenker Omar. Det viser seg at selveste sjefen for SAS har begynt å følge Omar! Omar griper sjansen og kontakter han angående en direkterute til Tromsø uten noe stopp i Oslo.Selvfølgelig skal vi kunne reise direkte Bergen-Tromsø. Helgen kunne ikke blitt noe bedre.

Norsk basketball – hva inspirerer deg:
Å spille basket for meg handler utelukkende om indre motivasjon. Det er det jeg elsker å drive med, og det er det jeg hadde drevet med uansett hvor jeg skulle vært i verden. Det meste som har inspirert meg, kommer fra over dammen, og det var også derfor jeg ønsket å bo noen år i USA for å kunne utvikle meg enda mer. Misforstå meg rett, jeg trives veldig godt med å spille basket her i Norge og for Tromsø Storm, men den store motivasjonen eller inspirasjonen om du vil, kommer innenfra: Min fascinasjon for hva jeg gjør med kroppen min for å få ballen oppi kurven. Jeg brukte hver ledige stund i barndommen å se hvilken skyteteknikk som fungerte best for å få ballen oppi kurven.

Norsk basketball – hva frustrerer deg:
Hvorfor er det sånn at ikke Norge kan være mer som USA når det kommer til basket? Det er veldig lett å se hvor pinglete Norge blir i forhold til den amerikanske basketkulturen. Og hvorfor var det nesten bare Simen og jeg som brukte masse tid da vi var unge på å se hvor gode vi kunne bli? Banene var åpne for alle. På en måte var vi vel heldige som hadde all den plassen til oss selv, på den annen side er det rart at ikke flere kunne tenke seg å trene på eget initiativ i en by på ca. 80 000 innbyggere.