Tromsø Storm

Tromsø Storm har første kamp søndag 26. september hjemme i Tromsøhallen mot Ammerud. Vi vil presentere spillerene i årets Storm-stall fremover mot første kamp – i dag er det Håvar Brattli;

#34 Håvar Brattli
Forward, 197 cm, 34 år

Håvars historie i BLNO-/Firi-ligaen er like kort som den er spesiell. Gode basketballspillere har som regel startet tidlig. De har vært ivrige og treningsvillige talenter i aldersbestemte klasser før de beste blir hentet opp i en elitestall.  Håvars karriere har vært annerledes, og en alder av 31 år debuterte han for Tromsø i BLNO.

Han spilte riktignok for Storm Ung da han var (mye) yngre, men valgte etter hvert å prioritere studier og andre deler av livet. Så ble han sendt på banen i februar 2019 da et svekket Asker-lag var på besøk. Og dermed var det gjort, Håvar har på rekordtid klart å bli helt sentral på laget. Ikke først og fremst fordi han dominerer på banen, men fordi han bringer andre verdier inn i en spillergruppe.  Håvar er spilleren alle elsker: Alltid laget foran individet, og han gjør maks ut av den delen av jobben ingen snakker om: Som screensetter. Som returtager. Som lagspiller.

En drømmehelg UTEN  basketball:
Langhelg til sør-Frankrike med familien. SAS Plus-billetter og god connection på Gardermoen. Snille barn på flyet. Bruke første dag i lag med dame og ungen på stranda. En strand-øl med påfølgende fransk sjokolade-crêpe. Joggetur på kvelden. Neste dag: Droppe ungen hos bestemora og kjøre til Cassis, en nydelig perle rett utenfor Marseille. 5-stjerners hotell. Alenetid. Lese bok på hotellbassenget på dagtid, en god tre-retters til kvelds (friterte calamari, italiensk pizza og sorbet-is). Vin, øl og kaffe i samme rekkefølge. Drinker på bar etterpå. Sove lenge.

En drømmehelg MED basketball:
Håvar Brattli 2.0. Utgaven som ikke gav seg da han var 16, men som satset for fullt. Utgaven som ikke er 0-1 FGs i sin BLNO-karriere, men som ledet Storm til sitt første BLNO-gull etter at de sweepet Pål Bergs Bærum i 2011-finalene. En 2.01 atletisk small forward, som er like dødelig på drives som han er fra trepoengern i hjørnet 😉 En lock down-defender og medlem av 50/40/90-klubben. Brattli 2.0 gikk fra Storm til tyrkiske Fenerbahce, og etter flere imponerende kamper i Euroleague ble han draftet som 42. pick i 2012 NBA draft. I helga debuterte Brattli 2.0 for LA Lakers borte mot erkerival Sacramento Kings, og ble med det første nordmann siden Torgeir Bryn til å tråkke på NBA-parketten.

Norsk basketball – hva inspirerer deg?
Å få muligheten til å trene med/spille mot noen av de beste spillerne i landet. Lære av profesjonelle trenere. Være del av et lag som kjemper på høyt nivå.  Prøve å bli så god som mulig før det er slutt.

Norsk basketball – hva frustrerer deg?
Dårlige treningsfasiliteter. Utfordrende treningstider. BLNO-arenaer som ser ut som/er gymsaler. Dårlige og lite analytiske kamprapporter i avisa (f.eks «Storm startet best og ledet i starten, så tok bortelaget over, så kom Storm tilbake i 3. periode, men så vant likevel til slutt bortelaget etter en sterk 4. periode»).

Tromsø Storm har første kamp søndag 26. september hjemme i Tromsøhallen mot Ammerud. Vi vil presentere spillerene i årets Storm-stall fremover mot første kamp – i dag er det vår eminente point guard Johannes Rydningen Lange;

# 4 Johannes Rydningen Lange
Point guard, 182 cm, 22 år

Johannes er en sånn kar som det er vanskelig ikke å bli fascinert av. Han begynner på sivil jobb kl. 05.00. Legger seg like etter 21.00 hver dag for å klare både jobb og basketball. Alltid presis på treninger – det vil si alltid for tidlig ute. Tar motgang på trening på strak arm; rister den av seg og prøver igjen uten å klage. På sitt sureste og mest irriterte nøyer Johannes seg med å være litt mindre blid. Han har vært plaget av mange og tunge skader, flere enn en 22-åring har fortjent. Men han har kommet tilbake, og er vår yngste veteran.

Har han Norges raskeste, drøyeste og mest eksplosive retningsforandringer? Sannsynligvis ja. I tillegg har han et helt uanstrengt skudd fra så godt som alle distanser.  Johannes er en spiller for de store anledninger.

Fun fact: Johannes har lagets feteste bil – kåret av en misunnelig coach, en strøken BMW, kjøpt i sør-Norge og kjørt hjem.

En drømmehelg UTEN  basketball:
«Drømmehelg uten basketball ville startet med ski på beina. Toppturski. Sola står på for fullt på fjellet og det er så varmt at skjorta må kastes på tur opp. På toppet nytes en iskald solo med gode kompiser, før vi setter utfor i urørt puddersnø. Ingenting som smaker bedre på toppen av fjellet! En liten bit Kvikk Lunsj i tillegg. Påskestemning. Magisk!

Nede fra fjellet går turen videre til hytta. Selvfisket torsk står på menyen før man gjør seg klar for badstu og et isbad».

En drømmehelg MED basketball:
«Drømmehelg med basketball er enkelt. Det er finale i sluttspillet. Best av 3 kamper. Stillingen er 1-1 og siste kamp skal spilles på hjemmebane. Tett kamp hele veien slik man vil ha det. Gamewinner på buzzer og vi kan endelig løfte bøtta!»

Norsk basketball – hva inspirerer deg?
«Synes det er kult å se hvor masse talentfulle spillere som befinner seg rundt om i Norge som er en liten basket-nasjon. Det inspirerer meg til å utvikle meg selv som spiller og i tillegg være et forbilde for de yngre spillerne.»

Norsk basketball – hva frustrerer deg?
«Big turnoff er mangel på midler i klubber og liga for å gjøre det til en proff liga. Produktet hadde utviklet seg enormt om folk hadde dette som eneste jobb.»

Det ble to tap og en seier i helgen. Her er trener Pål Bergs betraktninger etter de to siste treningskampene i Bergen i helgen;

(Frøya-Tromsø 64-87) De som kjenner sin Monty Python (det bør man kunne!) kjenner denne frasen: «And now for something completely different». Som Tromsø i går og i dag.

Kontrastene er store: Det er stor forskjell på å sette seg ned foran en Mac kl. 24.00 for skrive om et 40- poengstap – OG å sette seg ned foran den samme maskinen kl. 18.00 for å skrive om en seier med 23 poeng. Det er ganske stor forskjell på å se spillere pepre selve ringen med 3-poengsforsøk – OG å se de samme spillerne treffe inni ringen. Men den virkelig store forskjellen på kampene går og i dag var forsvaret. Det vi presterte mot Gimle var flaut, og det tror jeg vi alle følte. Vi var et skjerpet lag i dag, men det skal selvfølgelig også nevnes at Frøya er noe helt annet enn Gimle. Ganske særlig fordi coach Baard Stoller ikke valgte å toppe laget. – Dette er en treningsturnering. Det er en god anledning til å la unge spillere få vise seg, sa han til meg etter kampen. Men likevel mente vi selv at vi var kollektivt gode defensivt (litt unødvendig formulert det der, kanskje men altså: Vi var enkelt forklart ganske gode). Når vi skal jobbe videre frem mot sesongstart er det fint å ha sett lyset. Det er kult og viktig å ha kjent på at ting kan bli bra.

I morgen møter vi Bærum i siste kamp i denne turneringen. Bærum slo Frøya fredag, men tapte for Gimle i en merkelig kamp i dag. Bærum var opp med 12, men ga Gimle lillefingeren på vei inn i siste periode. Dermed var det gjort, og Gimle overtok initiativet i kampen og stakk igjen av med en komfortabel seier.

Det blir en spennende utfordring å se om vi kan klare å håndtere Stian Mjøs i morgen – mannen som nesten uansett hva og hvem han møter scorer 30 +/- poeng; spilleren som elsker å få motstandere i trynet, gjerne flere av dem samtidig.

Men som kjent: En svale gjør ingen sommer. (Verken i Bergen eller Tromsø). Vi får se.

PålB/Bergen
(…det regner her også, ja)

(Bærum-Tromsø 86-64) Det må være et eller annet med luftfuktigheten i Frøya Arena: Kurvene hadde krympet siden i går. Eller, kan det faktisk være at vi skjøt dårlig i dag? Det er et pluss å få skuddene vi liker, det er ikke fullt så tilfredsstillende når det blir kurv-ut. Når det er sagt, er det også et poeng at vi faktisk ikke er veldig godt forspent med returtagere. To er ute med skade, én sitter igjen i USA.

Det er ingen grunn til å gå i kjelleren etter tap for Bærum selv om det er kjipt og kjedelig. Fire gode lag i denne turneringen har vært alt annet enn consistent. Tidvis strålende perioder, andre ganger helt på trynet. Og det gjelder samtlige lag.

Opp og ned. Berg- og dalbane. Selv Stian Mjøs bommer av og til. Felles for alle er gleden over å være i gang igjen. Med nyspritede hender, og med litt avstand til nestemann på tribunen. Skjønt, helt «Bent Høie-meter’n» blir det nok ikke alltid. Vi har mye å snakke om, vi som møtes på basketballkamp igjen. Vi snakker om lagene, vi sniker oss til en klem fra de fullvaksinerte, smiler om kapp med Parmann, vi diskuterer spillere og taktikk. Og dommere.

For undertegnede har det ikke akkurat vært et savn å bli dømt av BLNO-dommerne igjen, men jeg forsøker å catch up».

I dag lærte jeg at det dommerne tolket som tilsiktet og unødvendig hardt spark mot hodet, kvalifiserer til usportslig foul. Da ble jeg plutselig i stuss over hva som skal til for å få en disk. Overraskende nok tapte jeg diskusjonen om den situasjonen som førte til foulen. I min verden er det sånn at en som blir fintet opp i luften, må dette ned et sted. Det kalles gravitasjon. I det hele tatt. Jeg savner dommere som av og til er usikre, ikke skråsikre. Jeg savner å bli innrømmet muligheten for at jeg innimellom kan ha et poeng.

En slags oppsummering av denne helgen kan være at

1) Gimle er et bra lag nesten hele tiden

2) Bærum er gode og dårlige.

3) Frøya viste neppe frem sitt sanne jeg.

4) Tromsø har sitt å jobbe med.

Vi sees vel i Tromsøhallen om et par uker, gjør vi ikke?

PålB.